De fleste av oss kjenner til 5 fysiske sanser, som vi bruker til å orientere oss rundt med i den fysiske verden: luktesansen, smaksansen, følesansen, hørselen og synet. Luktesansen er ved siden av smaksansen en av våre "kjemiske" sanser og med den kan vi oppfatte stoffer som befinner seg i luften vi puster. Stoffene kan være i form av små partikler, små dråper eller som molekyler.

En forklaring på hvordan lukt oppfattes, kan enkelt beskrives som nøkkelhull-modellen. Forestill deg at alle stoffer på molekylnivå, består av mange forskjellige nøkler. Og når en av disse nøklene treffer et passende nøkkelhull på luktesansecellene, utløses et nervesignal som går til luktelappen inne i hjernen. Der settes inntrykket fra alle luktesansecellene sammen til et luktinntrykk, på lik linje med at signalene fra synscellene danner et synsinntrykk - et bilde.

De omtrent 10 millioner luktesansecellene vi har dekker et område på ca. 5-10 cm2 øverst i nesehulen, og det finnes rundt 1000 forskjellige typer genetisk programmerte sanceceller ("nøkkelhull"), som hver reagerer på et fåtall molekylegenskaper ("nøkler").

Siden molekyler kan ha flere nøkler og lukter gjerne består av mange forskjellige typer stoffer, kan luktinntrykkene derfor bli svært sammensatte og komplekse, og det antas at mennesker kan skille mellom rundt 10000 forskjellige lukter.

Luktesansen er nært knyttet sammen med smaksansen, og den aroma vi kjenner når vi spiser eller drikker, er lukter som frigjøres i munnhulen.

Akkurat som ved synsansen, gjør hjernen en seleksjon av luktinntrykket, og en lukt som er tilstede over tid vil vi venne oss til og legge stadig mindre merke til. Dette er en egenskap vi kaller for adapsjon.

Du kan lese mer om luktesansen på:

(Figuren er basert på en figur laget av Patrick J. Lynch, distribuert på wikimedia commons)

 

Sist oppdatert (fredag 23. oktober 2009 17:28)