Lukt fra kjemiske og biologiske prosesser er ofte et problem. Det kan være lukt fra industri, avløpsanlegg, storkjøkken, fjøs, fra utedoen eller andre steder. Opp igjennom årene har det dukket opp nye metoder for å fjerne eller redusere lukt. Noen metoder fungerer bra, andre mindre bra, og en metode som fungerer bra et sted, fungerer kanskje ikke så bra andre steder. Ofte kan endringer i luktkilden gjennomføres for å redusere lukten, men dersom det er behov for luktrensing er det viktig å vurdere flere luktreduksjonsteknologier.

Hva er det da som gjør lukt så komplisert?

Lukt er ikke en direkte målbar kjemisk eller fysisk størrelse, men et sanseinntrykk som respons på en ofte kompleks cocktail av organiske og uorganiske kjemiske forbindelser. Konsentrasjonen av enkeltforbindelser kan være svært lav, og likevel kan vi lukte dem. Det er derfor svært vanskelig å forutse størrelsen på en lukt utelukkende basert på kjemiske målinger. F. eks. vil en lukt kunne maskere en annen, et prinsipp ofte benyttet på toaletter, men også det motsatte kan skje. At en lukt fremhever en annen lukt. Noen lukter fortynnes lett, mens andre lukter kjennes like sterke selv etter endel fortynning.

Variasjoner i prosesser og råvarer medfører også at konsentrasjonen av luktforbindelser vil variere over tid. Aerosoler i form av dråper og partikler påvirker luktens spredningsevne og intensitet.

Totalt sett gjør dette det vanskelig å forutsi luktreduksjon med ulike typer utrustning og teknologi, selv når en kjenner til luktkonsentrasjonene (LE/m3, OUE/m3) fra prosessen. Erfaringer med ulike teknologier fra tilsvarende prosess eller anlegg kan være svært nyttig, men fordi selv mindre forskjeller i råvarer eller prosess kan ha en effekt på den kjemiske sammensetningen i luktemisjonen, bør luktreduksjonsmetoden testes ut enten i pilotanlegg eller i fullskala.

De fleste teknologier for luktreduksjon vil vise en høyere effektivitet ved høyere konsentrasjoner av lukt. Det er derfor ikke uvanlig at en luktreduksjon må foretas i flere trinn og mest effektivt ved å kombinere flere teknologier.

Måling av lukt ved hjelp av olfaktometri (bruk av luktpanel) er den enkleste måten å måle lukt på som lukt. Nesene til et trenet panel benyttes da til å tallfeste luktkonsentrasjonen. For å forstå en prosess kan en med fordel også benytte kjemiske analyser, og dersom en kjenner prosessen godt kan kjemiske analyser være et utgangspunkt for å estimere lukten. Alle målinger har en viss usikkerhet og de har en kostnad. De bør derfor ses i sammenheng. Jo flere målinger, desto større sikkerhet i resultatene. Det hjelper derfor å ha en formening om når resultatene er sikre nok.

Spredningsberegninger for å estimere luktkonsentrasjoner hos nærmeste naboer (immisjon) vil også ha betydelige usikkerheter. De matematiske modellene mates med informasjon om vær, luftmengder, temperatur, avkasthøyde, avkastdiameter, bygningshøyder, korrigeringer for terreng og bygninger etc. Dersom prosessen eller anlegget har diffuse kilder, blir spredningsberegningene beheftet med en enda større usikkerhet. Da naboene er de som har førstehånds kunnskap om når lukten rammer, kan riktig bruk av dem derfor være nyttig som et supplement. Det er ikke alltid en trenger å gjøre ting så komplisert. Og uansett er det viktig å huske: Lukten rammer som vinden blåser.

Å gi garantier for hvor effektiv en luktreduksjonen blir, er svært vanskelig. Leverandører av luktreduksjonsanlegg blir ofte bedt om å gi slike garantier, og selv der det er gjort målinger, vil endringer i prosesser eller råvarer kunne gi andre sammensetninger. Valg av optimal løsning er derfor avhengig av erfaring og kunnskap til flere renseteknologier, samt kunnskap til prosessene knyttet til luktkilden. Det finnes få mirakelkurer for å redusere lukt. Å redusere luktutslipp er en målrettet og skrittvis prosess – og raske løsninger kan fort bli dyre løsninger, dersom de er valgt på mangelfull kunnskap og erfaring.

Av Jon B. Stiansen og Karina E. Ødegård