En rekke industrielle prosesser er kilde til lukt. Kjennskap til egne prosesser og utslippspunkter er essensielt når lukt fra komplekse anlegg skal reduseres. Når det gjelder utslipp er det hensiktsmessig å skille mellom emisjon og immisjon. Emisjon er den faktiske mengde ved utslippet, mens immisjon er den konsentrasjonen som kan pustes inn i avstand fra utslippspunktet.

Et utslipp vil gjennomgå en fortynning ut i omgivelsene, og denne fortynningen kan beregnes utfra utslippet, værforhold og topografi. Utfra en gitt emisjon kan med andre ord immisjon beregnes, og dette gjøres ved bruk av datamodeller for spredningsberegning.

I forhold til lukt er det ofte et mål at lukten ikke skal oppleves som en for stor ulempe. Eller sagt på en annen måte: Det er et mål at luktimmisjonen ikke skal overstige visse nivåer. Ved å beregne immisjon - eller spredningen til omgivelsene - vil derfor tålegrensen for utslippet kunne beregnes. Det er nyttig når tiltak for å begrense lukt til omgivelsene skal utredes.