Lukt er et sanseinntrykk. Å måle et sanseinntrykk er svært vanskelig, da det er sanseinntrykket selv som er målet på hvordan det oppfattes. Mennesker er også svært forskjellige. Noe som oppleves som behagelig for én, kan være svært ubehagelig for andre. Lukten fra en fabrikk, kan lukte "arbeid og inntekt" for de som jobber der, eller være av en slik karakter at grillmaten oppleves som uspiselig for naboene. Våre assosiasjoner er derfor viktige i vår opplevelse av lukt.

I hovedtrekk finnes det tre veier å gå for å måle lukt.

Nesen

Den ene, og mest åpenbare, er å bruke nesen. Det finnes metoder for å systematisere flere menneskers luktinntrykk, slik at bestemmelsen av lukt blir mer objektiv. Spesielt når det gjelder å bestemme mengde lukt (luktkonsentrasjon), er dette metodikk som fungerer bra. Det er viktig å huske at hvordan lukt oppleves er og blir en subjektiv opplevelse.


Kjemiske målinger

Lukt kan også måles ved å bestemme konsentrasjon av kjemiske stoffer. Et luktinntrykk består av en sanset opplevelse, sammensatt av mange kjemiske stoffer. Å måle kjemisk er derfor pr. idag, ingen fullgod måte å måle lukt på. Men kjemiske metoder er uansett et godt og viktig supplement, spesielt i scenarier der innsyn i kjemi kan gi en bedret forståelse av hvor eller hvordan lukten oppstår. Et annet poeng er at mange kjemiske målemetoder er ikke følsomme nok for enkelte forbindelser. Det vil si, at det godt kan være at det ikke kan måles noe, men likevel fornemmes en lukt. Nesen er faktisk et svært følsomt instrument.

Elektronisk nese

En elektronisk nese må læres opp til å kjenne igjen de forskjellige luktene, og vil i noen sammenhenger være et svært effektivt virkemiddel. I andre sammenhenger vil det per i dag ikke fungere. Elektroniske neser kan bygges opp etter forskjellige prinsipper.